Den blomstertid nå kommer
med lyst og glede stor,
den kjære,lyse sommer
da gress og grøde gror.
Nå rører solens armer
ved alt som før var dødt,
de blide stråler varmer
og alt på ny blir født.
De fagre blomsterenger
og åkrer rad på rad,
de grønne urtesenger
og trær som skyter blad,
hver blomst, hver spire minner
oss om å ta i mot
det lys som alltid skinner
fra Gud, vår Skaper god.
Vi hører fugler sjunge
med herlig jubellyd!
Skal ikke da vår tunge
lovsynge Gud med fryd?
Min sjel, opphøy Guds ære
med lov og gledessang!
Han vil oss nådig være
som før så mang en gang.
Gud signe årets grøde
i alle verdens land!
Gud gi oss daglig føde
fra jord og hav og strand,
og hjelp oss du å dele
med andre det vi har,
vårt liv, vår jord, det hele
er ditt, vår Gud og Far.
Du kjære Herre Kriste
du sol med klarest skinn,
la hjerte-isen briste
og smelte i vårt sinn!
La dine budord følges
og mett oss med ditt ord,
la nådens lys ei dølges
for oss på denne jord!
Denne er fra Landstads salmebok:
Den Blomstertid nu kommer med Lyst og Glæde stor,
den kjære, Søde sommer,
da Græs og Grøde gror.
Nu varmer Sol i Lide
alt, som har været dødt,
Med hver den Dag, mon skride,
blir al Ting som gjenfødt.
De fagre Blomsterenge
og Agre Rad paa Rad,
de grønne Urtesenge
og Skov, som skyder Blad,
de skulde os paaminde
hvor Gud han dog er from,
som Naaden lader rinde
og rekke Aaret om!
Vi høre Fugle sjunge
med mangehaande Lyd
skal ikke da vor Tunge
Lovsynge Gud med Fryd?
Min Sjæl, ophøi Guds Ære
med Lov og Glædessang,
Han vil os naadig være
nu, som saa mangen Gang!
Men, kjære Jesu Kriste,
Vor Glædesol og Skin,
lad Hjerte-Isen briste,
og smelte i vort Sind!
Lad Kjærlighedens sæle
og søde Aande gaa
igjennem vore Sjæle,
at kvæge Blomster smaa.
Du Sarons rene Lilje,
Guds Blomst i grønne Dal,
du vende dig til Vilje
mit Hjertes Attraa al;
Lad Dug av Zion komme,
at min fortørred Aand
maa staa som Rosens Blomme
i Lys paa Libanon!
Gud signe Aarets Grøde,
og fruktbargjør vort Land!
Giv os nødtørftig Føde,
Velsigne Land og Strand!
Lad dine Budord følges,
og fød os med dit Ord,
Lad Naadens Lys ei dølges
for os paa denne Jord!
Sistnevnte kan vel sies å være den originale- da det er Landstad selv som er forfatter.
