for de barn som i Herren får dø.
De får kroner av gull, de får harper også,
de får kleder så hvite som snø.
Ref: Der blir noe å få, der blir noe å få,
der blir noe for barna å få.
I den himmelske stad,
der hver tunge er glad.
Der blir noe for barna å få.
De får vandre omkring på de gater av gull,
de får synge med englene der.
De får skue Guds Lam, som borttok deres skam.
De får se ham så skjønn som han er.
De får sitte tilbords i Guds herlighets sal,
de får ete det levende brød.
Lammet lyser i blant dem så klar som krystall,
verken natt eller død finnes der.
De får drikke av strømmen som rinner forbi,
de får nyte evindelig trøst.
De får synge Guds lov, serafim melodi,
de får hvile ved Frelserens bryst.
Dette var en av de vakreste sangene jeg visste som barn. Salmen er å finne i Det gamle Vekter-rop, som er en åndelig sangbok utgitt av Lyngen-læstadianerne. Den er også å finne i "Barnesangboka", Oslo 1957, men da i en litt annen ordlyd: I refrenget synges det " der hvert hjerte er glad". I tillegg er skammen blitt borte fra vers to- og det synges "De får skue Guds Lam som tok bort deres skyld". Ikke akkurat på rim lenger- men kanksje litt mer lettfordøyelig. I siste vers synges Guds Lov på en ny melodi i stedet for serafim melodi.
Og hva er så serafim melodi?
En seraf beskrives i Jesaias bok kap 6 som en engle-skapning med tre par vinger. Seraf har betydning "brennende", av verbet saraf. Jesaia beskriver at det er flere av disse engleskapningene. Disse synger også de velkjente ordene "Hellig, hellig, hellig er herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet".
Hvis en ser på hva bibelen beskriver om serafer, engler og kjeruber, er disse ikke identiske- men det får vi ta for oss en annen gang. Et tips til deg som ble nysgjerrig: Esekiel 1. 4-11.
