Viser innlegg med etiketten Landstad. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Landstad. Vis alle innlegg

onsdag 29. mai 2013

Dagens salme 29.mai: Den blomstertid nå kommer

Lena Merethe har ønska seg denne salmen. Da den kommer i to svært ulike varianter, så skal jeg skrive begge varianene i full versjon: den ene fra Norsk Salmebok, den andre fra Landstads Salmebok.

Den blomstertid nå kommer
med lyst og glede stor,
den kjære,lyse sommer
da gress og grøde gror.
Nå rører solens armer
ved alt som før var dødt,
de blide stråler varmer
og alt på ny blir født.

De fagre blomsterenger
og åkrer rad på rad,
de grønne urtesenger
og trær som skyter blad,
hver blomst, hver spire minner
oss om å ta i mot
det lys som alltid skinner
fra Gud, vår Skaper god.

Vi hører fugler sjunge
med herlig jubellyd!
Skal ikke da vår tunge
lovsynge Gud med fryd?
Min sjel, opphøy Guds ære
med lov og gledessang!
Han vil oss nådig være
som før så mang en gang.

Gud signe årets grøde
i alle verdens land!
Gud gi oss daglig føde
fra jord og hav og strand,
og hjelp oss du å dele
med andre det vi har,
vårt liv, vår jord, det hele
er ditt, vår Gud og Far.

Du kjære Herre Kriste
du sol med klarest skinn,
la hjerte-isen briste
og smelte i vårt sinn!
La dine budord følges
og mett oss med ditt ord,
la nådens lys ei dølges
for oss på denne jord!



Denne er fra Landstads salmebok:

Den Blomstertid nu kommer
med Lyst og Glæde stor,
den kjære, Søde sommer,
da Græs og Grøde gror.
Nu varmer Sol i Lide
alt, som har været dødt,
Med hver den Dag, mon skride,
blir al Ting som gjenfødt.

De fagre Blomsterenge
og Agre Rad paa Rad,
de grønne Urtesenge
og Skov, som skyder Blad,
de skulde os paaminde
hvor Gud han dog er from,
som Naaden lader rinde
og rekke Aaret om!

Vi høre Fugle sjunge
med mangehaande Lyd
skal ikke da vor Tunge
Lovsynge Gud med Fryd?
Min Sjæl, ophøi Guds Ære
med Lov og Glædessang,
Han vil os naadig være
nu, som saa mangen Gang!

Men, kjære Jesu Kriste,
Vor Glædesol og Skin,
lad Hjerte-Isen briste,
og smelte i vort Sind!
Lad Kjærlighedens sæle
og søde Aande gaa
igjennem vore Sjæle,
at kvæge Blomster smaa.

Du Sarons rene Lilje,
Guds Blomst i grønne Dal,
 du vende dig til Vilje
mit Hjertes Attraa al;
Lad Dug av Zion komme,
at min fortørred Aand
maa staa som Rosens Blomme
i Lys paa Libanon!

Gud signe Aarets Grøde,
og fruktbargjør vort Land!
Giv os nødtørftig Føde,
Velsigne Land og Strand!
Lad dine Budord følges,
og fød os med dit Ord,
Lad Naadens Lys ei dølges
for os paa denne Jord!

Sistnevnte kan vel sies å være den originale- da det er Landstad selv som er forfatter.

onsdag 22. mai 2013

Dagens salme 22.mai: Jeg vet meg en søvn

Denne har Sissel Charlotte ønska seg etter utfordring fra Peter:
Teksten slik den står her, er fra Norsk Salmebok, bortsett fra det 7. verset, (*) som er tatt bort i nevnte utgave, og dermed hentet fra Gamle Landstad.

Jeg vet meg en søvn i Jesu navn,
den kveger de trette lemmer.
Der redes en seng i jordens favn,
så moderlig hun meg gjemmer.
Min sjel er hos Gud i himmerik
og sorgene sine glemmer.

Jeg vet meg en aftentime god
og lengter vel somme tider
når jeg er av reisen tredd og mod,
og dagen så tungsomt skrider.
Jeg ville til sengs så gjerne gå,
og sovne inn søtt omsider.

Jeg vet meg en morgen lys og skjønn
der synges i livsens lunder,
da kommer han, Guds velsigned' Sønn
med lystelig ord i munne.
Da vekker han oss av søvne opp
alt uti så sæles stunder.

Den morgen den har jeg meg så kjær
og drager den titt til minne.
Da synge jeg må ogse den nær,
den sol som strør gull på tinde,
som småfuglen ut mot morgenstund
opp under de høye tinde.

Da treder Guds Sønn til gravens hus
hans røst i all verden høres.
Da brytes all stengsel ned i grus,
de dype havsgrunner røres.
Han roper du døde, kom her ut!
Og frem vi forklaret føres.

Da åpnes den dør til til himlens stad,
der nevnes de kårnes navne.
Gud la oss da alle møtes glad
og ingen av våre savne!
Det unne oss Gud for Kristi blod
vi måtte i himlen havne.

*O Jesu træd du min Dødsseng til,
ræk Haanden med miskund over;
og sig: denne Dreng, den Pigelil,
hun er ikke død, men sover!
Og slip mig ei før, at op jeg staar,
i Levendes Land dig lover!


Melodien hører du her:



Denne salmen synges som oftest over en folketone fra Selje, men Landstad henger den på melodien til "Dagen viker og går bort"i salmeboka fra 1869 (Gamle Landstad). Salmen inneholder flere referanser til undre Jesus gjorde- blant annet finner vi igjen Jesu ord i synagogeforstanderens hus; «Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.» De bare lo av ham. Matt 9, 34, og historien om da Jesus vakte Lasarus fra de døde:  Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» Joh. 11,43

Denne salmen knyttes sterkt opp til Landstads egen historie. Han mistet en datter Marie (10) og en sønn Haakon (7) i en tyfusepidemi, året etter at en annen datter, Valborg (2) døde. Salmen var skrevet i et kort tidsrom etter de to sistes dødsfall. Det siste verset kunne henvise til disse hendelsene- og dermed ble verset ønsket strøket. Landstad tok det med i salmeboken sin, mens i senere utgave og nyere salmebøker er det verset tatt ut.