Himmelske Fader, herleg utan like!
Til alle stader når ditt store rike.
Stjerner du styrer og alt liv som yrer,
alt ned til mauren i mold.
Mannsbarnet ville du i nåde verna,
miskunn og og milde tèr du oss så gjerna,
fører som Fader fram i lange rader
borni du vann ved din Son.
Sonen du sendte som vår Frelsar trugen.
Alle som vende heilt til honom hugen,
deim han og frelsar, og som syskon helsar,
leier dem fram til ditt fang.
Fader du sæle, høgt i himmel-stova!
Med barnemæle me ditt navn vil lova.
Takk, at du ville med ein faders milde
taka oss til dine born!
*****
Almálaš Áhčči, vearditmeahttun hearvaás!
Obamáilmmi doalahat don badjin.
Nástiid don stivret, uhcimus ge divri
du čalmmis čihkkon ii leat.
Olmmoš lea liiká ráhkkáseamos dutnje,
oba du riikat attát árpmus sutnje.
Bártnát don addet, áhčalaččat láidet
sin, geat leat vuiton su bokt`.
Bárdnát gii bođii, ii ieš iežas seastán,
gillái ja jámii, buohkaid son lea beástan
geat jorgaledje dutnje váimmuideaset.
Du sallii láide son sin.
Dál mii du giiti, Áhčči allagasas,
go mii diehtit ahte ráhkisvuođas
geiget don gieđaid, dahkat min du mánnán,
min, guđet suddudan leat.
Tekst av Elias Blix, 1896. Samisk oversettelse av Børretzen. Denne synges på to ulike melodier, en av Friedrich Ferdianand Flemming ( tysk lege (!)) 1811, og den andre av Olav Sande 1906.
Viser innlegg med etiketten Samisk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Samisk. Vis alle innlegg
tirsdag 4. juni 2013
mandag 27. mai 2013
Dagens salme 27.mai: I dine hender, Fader blid
I dine hender, Fader blid,
jeg legger nå til evig tid
min sjel og hva jeg er og har
ta du det alt i ditt forvar!
Se, sjel og liv ditt eie er,
det er min trøst, O Herre kjær.
Hva ditt er hegner du omkring.
Så frykter jeg for ingen ting.
I deg har jeg den gode del.
Ditt ord er føde for min sjel.
Til hjelp i all min fattigdom
du kommer som du alltid kom.
Det er min tro, O Fader blid,
i den jeg lever all min tid.
I fra ditt barn du aldri vik,
så jeg kan arve himmerik!
Amen, amen, amen.
Du háldui, ráhkis Ahčážan,
min iežan attán, oskildan.
Mu sielu, rupmaš, dávviriid,
daid dáhtošit don várjalit.
Mu siellu, eallin, rupmašan,
buot gullá dutnje, Hearrážan.
De váldde dál mu háldosat,
divt` orrut mu du suojistat!
Lea dutnje váibmon duhtavaš,
du sátni lea mu biepmu dás.
Buot heađis ja buot morrašis,
don jeđđet mu du árpmot sis`.
Dán oskkun, ráhkis Áhčážan,
mu guotte headjuvuođastan,
dáp`veahket mánát váivvis don,
vai árben almmiriikka mun!
Amen, amen, amen.
Opprinnelig tysk salme fra 1578 av Selnecher, oversatt til norsk i 1861 av Landstad. Melodien brukt i kirkene i dag er av Kverno, men sangen er sangbar også på andre melodier.
jeg legger nå til evig tid
min sjel og hva jeg er og har
ta du det alt i ditt forvar!
Se, sjel og liv ditt eie er,
det er min trøst, O Herre kjær.
Hva ditt er hegner du omkring.
Så frykter jeg for ingen ting.
I deg har jeg den gode del.
Ditt ord er føde for min sjel.
Til hjelp i all min fattigdom
du kommer som du alltid kom.
Det er min tro, O Fader blid,
i den jeg lever all min tid.
I fra ditt barn du aldri vik,
så jeg kan arve himmerik!
Amen, amen, amen.
Du háldui, ráhkis Ahčážan,
min iežan attán, oskildan.
Mu sielu, rupmaš, dávviriid,
daid dáhtošit don várjalit.
Mu siellu, eallin, rupmašan,
buot gullá dutnje, Hearrážan.
De váldde dál mu háldosat,
divt` orrut mu du suojistat!
Lea dutnje váibmon duhtavaš,
du sátni lea mu biepmu dás.
Buot heađis ja buot morrašis,
don jeđđet mu du árpmot sis`.
Dán oskkun, ráhkis Áhčážan,
mu guotte headjuvuođastan,
dáp`veahket mánát váivvis don,
vai árben almmiriikka mun!
Amen, amen, amen.
Opprinnelig tysk salme fra 1578 av Selnecher, oversatt til norsk i 1861 av Landstad. Melodien brukt i kirkene i dag er av Kverno, men sangen er sangbar også på andre melodier.
onsdag 3. april 2013
Dagens salme 3.april: En fager sions flokk vi se
En fager Sions flokk vi se, nu trint omkring på jord.
I land og daler grønnes de, som eng i blomsterflor.
I Sions dal der står i pryd, de brudepiker glad.
De synger lammet pris med fryd: Amen, Halleluja!
Ja, Lammets dyrebare sår er legedom for dem
som vandrer på den vei der går til fredens himmelhjem.
Engang skal jeg ny glede få, engang skal jeg nå frem,
for lammets stol blant engler stå i ny Jerusalem.
Han svettet- tenk- en blodig sved i denne Urtegård.
For mine synders skyld han led en hjertekval så hård.
Der trådte han så tunge steg, på jorden segnet ned.
I denne svare strid for meg i grufull angst seg vred.
Han måtte gråte, det Guds Lam, der hin i Urtegård.
Min syndestreff den lå på ham, hans hjerte det fikk sår.
Der skjelvende og bevende for syndens grusomhet,
han bad: O Fader, du meg fri fra kalkens bitterhet.
Kom lad oss følge nu hans fjed, helt opp til Golgata.
Han spos enn synes til det sted hvor han selg selv hengav.
Opp fra Getsemane og hen dit han med ære vant,
og jeg med Gud forlikt igjen ved blodet som utrant.
Der ble han kledt i purpurdrakt og led bespottelse.
En tornekrone ble -som prakt- hans hode smykket med.
Der led han alskens kval og nød, fornedrelse og skam.
Men ingen klage fra ham lød, uskyldige Guds Lam.
Kom med opp på Golgatas vang, å skue dette kors.
Det tre hvorpå han for oss hang, for all vår synd og tross.
En bitter saft han måtte få til lindring for sin tørst.
Forbannelsen som på ham lå vi burde båret først.
Til sist han ofret der sitt liv og gav seg i Guds hånd.
Han ropte:Fader, nu til deg befaler jeg min ånd!
Derpå sitt hode bøyde han og sov så inn i Gud.
Gid jeg de ord og sige kan når jeg får reisebud.
Han gjenoppstod den tredje dag av gravens mørke brønn,
og kom derfra med vunnen slag, den morgenstjerne skjønn.
Med siewr over dødens makt, og helvede til tross,
til paradis ble veien lagt, - det åpnet ble for oss.
Kom se det stedet hvor han lå, se graven er nu tom!
Han er oppstanden, tro derpå! Kan kastet døden om.
På oljeberget kan vi se Han farer i en sky
opp til sin Far i himelene, det evig hjem- det ny.
Engang skal jeg ham og få se, ansikt til ansikt der,
og fryde meg blant englene for tronen hvor han er.
Der lyder liflig harpeklang og herlig jubelkor
av millioners seierssang for himmelkongen stor.
Han komme skal engang igjen og holde dom på jord.
O måtte jeg ei være den som høre må de ord:
Gå bort fra meg til evig tid, og til en evig ild!
Betenk deg, sjel, det koster strid om du til himlen vil.
O evighet du er så lang, du ingen ende får.
Når jeg betenker deg engang, da skjelvende jeg står.
Da må jeg fly til Frelseren og be; Forbarm du deg!
Så kan min sjel få fred igjen når han omfavner meg.
O vandringsmann på villsom vei, vend om vend om, kom hjem!
Til Faders gård han kaller deg, ennu kan du gå frem.
O kom i hu, Bruk tiden her, ti den er ganske kort!
Du vet at tid der er ei mer i helvedpølen sort.
Vend om i dag, nu er det tid, hør Jesus kaller deg!
Betenk deg hva din lodd vil bli når endt her er din vei.
I tenner gnissel, hyl og gråt, det blir en evig død,
blant djevler uten hjelp og råd, i svovelsjøens glød.
Men SIon du kan være glad, din lønn er såre stor.
Deg Jesus henter til Guds stad fra denne sorgens jord.
Halleluja, o Jesus, kom og led meg ved din hånd.
Og før meg inn til gledens sal i ærens skjønne land!
Deg verden sier jeg : Farvel, med all din herlighet.
Farvel med alt deg hører til, farvel ditt vennskap med!
O Jesus du min beste venn, den eneste jeg vet.
Du er og blir min hjerteskatt og lyst i evighet.
For Guds og Lammets trone står en flokk så hvit som sne.
De palmegren i hender får og kan sin Frelser se.
De kledte står i denne drakt, gjort ren i lammets blod,
og synger: Amen, pris og makt, du Ærens Konge god!
Melodien til denne er nedtegnet av Liv Rundberg etter Kasper Elvenes, Birtavarre, og finnes blant annet i "Noen salmer fra nord". Teksten er opprinnelig nordsamisk, fra Kåfjord ( forfatter ukjent), og oversettelsen av Oluf Mikkelsen.
Atten vers gjør kanskje sitt til at salmen ikke synges så ofte :)
I land og daler grønnes de, som eng i blomsterflor.
I Sions dal der står i pryd, de brudepiker glad.
De synger lammet pris med fryd: Amen, Halleluja!
Ja, Lammets dyrebare sår er legedom for dem
som vandrer på den vei der går til fredens himmelhjem.
Engang skal jeg ny glede få, engang skal jeg nå frem,
for lammets stol blant engler stå i ny Jerusalem.
Han svettet- tenk- en blodig sved i denne Urtegård.
For mine synders skyld han led en hjertekval så hård.
Der trådte han så tunge steg, på jorden segnet ned.
I denne svare strid for meg i grufull angst seg vred.
Han måtte gråte, det Guds Lam, der hin i Urtegård.
Min syndestreff den lå på ham, hans hjerte det fikk sår.
Der skjelvende og bevende for syndens grusomhet,
han bad: O Fader, du meg fri fra kalkens bitterhet.
Kom lad oss følge nu hans fjed, helt opp til Golgata.
Han spos enn synes til det sted hvor han selg selv hengav.
Opp fra Getsemane og hen dit han med ære vant,
og jeg med Gud forlikt igjen ved blodet som utrant.
Der ble han kledt i purpurdrakt og led bespottelse.
En tornekrone ble -som prakt- hans hode smykket med.
Der led han alskens kval og nød, fornedrelse og skam.
Men ingen klage fra ham lød, uskyldige Guds Lam.
Kom med opp på Golgatas vang, å skue dette kors.
Det tre hvorpå han for oss hang, for all vår synd og tross.
En bitter saft han måtte få til lindring for sin tørst.
Forbannelsen som på ham lå vi burde båret først.
Til sist han ofret der sitt liv og gav seg i Guds hånd.
Han ropte:Fader, nu til deg befaler jeg min ånd!
Derpå sitt hode bøyde han og sov så inn i Gud.
Gid jeg de ord og sige kan når jeg får reisebud.
Han gjenoppstod den tredje dag av gravens mørke brønn,
og kom derfra med vunnen slag, den morgenstjerne skjønn.
Med siewr over dødens makt, og helvede til tross,
til paradis ble veien lagt, - det åpnet ble for oss.
Kom se det stedet hvor han lå, se graven er nu tom!
Han er oppstanden, tro derpå! Kan kastet døden om.
På oljeberget kan vi se Han farer i en sky
opp til sin Far i himelene, det evig hjem- det ny.
Engang skal jeg ham og få se, ansikt til ansikt der,
og fryde meg blant englene for tronen hvor han er.
Der lyder liflig harpeklang og herlig jubelkor
av millioners seierssang for himmelkongen stor.
Han komme skal engang igjen og holde dom på jord.
O måtte jeg ei være den som høre må de ord:
Gå bort fra meg til evig tid, og til en evig ild!
Betenk deg, sjel, det koster strid om du til himlen vil.
O evighet du er så lang, du ingen ende får.
Når jeg betenker deg engang, da skjelvende jeg står.
Da må jeg fly til Frelseren og be; Forbarm du deg!
Så kan min sjel få fred igjen når han omfavner meg.
O vandringsmann på villsom vei, vend om vend om, kom hjem!
Til Faders gård han kaller deg, ennu kan du gå frem.
O kom i hu, Bruk tiden her, ti den er ganske kort!
Du vet at tid der er ei mer i helvedpølen sort.
Vend om i dag, nu er det tid, hør Jesus kaller deg!
Betenk deg hva din lodd vil bli når endt her er din vei.
I tenner gnissel, hyl og gråt, det blir en evig død,
blant djevler uten hjelp og råd, i svovelsjøens glød.
Men SIon du kan være glad, din lønn er såre stor.
Deg Jesus henter til Guds stad fra denne sorgens jord.
Halleluja, o Jesus, kom og led meg ved din hånd.
Og før meg inn til gledens sal i ærens skjønne land!
Deg verden sier jeg : Farvel, med all din herlighet.
Farvel med alt deg hører til, farvel ditt vennskap med!
O Jesus du min beste venn, den eneste jeg vet.
Du er og blir min hjerteskatt og lyst i evighet.
For Guds og Lammets trone står en flokk så hvit som sne.
De palmegren i hender får og kan sin Frelser se.
De kledte står i denne drakt, gjort ren i lammets blod,
og synger: Amen, pris og makt, du Ærens Konge god!
Melodien til denne er nedtegnet av Liv Rundberg etter Kasper Elvenes, Birtavarre, og finnes blant annet i "Noen salmer fra nord". Teksten er opprinnelig nordsamisk, fra Kåfjord ( forfatter ukjent), og oversettelsen av Oluf Mikkelsen.
Atten vers gjør kanskje sitt til at salmen ikke synges så ofte :)
tirsdag 2. april 2013
Dagens salme 2. april: Solen och månen
Solen och månen, vindar og vågor,
norrsken stjärnor, eldar og lågor,
alt som på jorden bor, renar og människor
kom ur Guds skaparhand.
Herre vi tackar dig,
Herre vi prisar dig!
Vi tillber dig som gav oss livet.
Guds Son på korset ett offer blivit
och genom döden gav han oss livet.
Nu är han nära oss, han delar bröd med oss.
Jesus vi tackar dig.
Herre vi tackar dig,
Herre vi prisar dig!
Vi tillber dig som gav oss livet.
Den Helga Anden, vår tröst i nöden,
ger tro som bär oss i alla öden.
Med hela skapelsen vi delar framtiden.
Ande, vi prisar dig.
Herre vi tackar dig,
Herre vi prisar dig!
Vi tillber dig som gav oss livet.
Salmeteksten har vandret fra Britt Hallquists Måne og Sol, via sørsamisk gjendikning, og siden oversatt til sensk. Denne oversettelsen er ved Valborg M. Märak. Melodien er av Frode Fjellheim, og den opprinnelige sørsamiske teksten ved Anna Jacobsen/Bierna Leine Bientie. Denne er også oversatt til nordsamisk og til lulesamisk.
Her kan du høre denne vakre salmen på sørsamisk:
norrsken stjärnor, eldar og lågor,
alt som på jorden bor, renar og människor
kom ur Guds skaparhand.
Herre vi tackar dig,
Herre vi prisar dig!
Vi tillber dig som gav oss livet.
Guds Son på korset ett offer blivit
och genom döden gav han oss livet.
Nu är han nära oss, han delar bröd med oss.
Jesus vi tackar dig.
Herre vi tackar dig,
Herre vi prisar dig!
Vi tillber dig som gav oss livet.
Den Helga Anden, vår tröst i nöden,
ger tro som bär oss i alla öden.
Med hela skapelsen vi delar framtiden.
Ande, vi prisar dig.
Herre vi tackar dig,
Herre vi prisar dig!
Vi tillber dig som gav oss livet.
Salmeteksten har vandret fra Britt Hallquists Måne og Sol, via sørsamisk gjendikning, og siden oversatt til sensk. Denne oversettelsen er ved Valborg M. Märak. Melodien er av Frode Fjellheim, og den opprinnelige sørsamiske teksten ved Anna Jacobsen/Bierna Leine Bientie. Denne er også oversatt til nordsamisk og til lulesamisk.
Her kan du høre denne vakre salmen på sørsamisk:
Abonner på:
Innlegg (Atom)