Teksten slik den står her, er fra Norsk Salmebok, bortsett fra det 7. verset, (*) som er tatt bort i nevnte utgave, og dermed hentet fra Gamle Landstad.
Jeg vet meg en søvn i Jesu navn,
den kveger de trette lemmer.
Der redes en seng i jordens favn,
så moderlig hun meg gjemmer.
Min sjel er hos Gud i himmerik
og sorgene sine glemmer.
Jeg vet meg en aftentime god
og lengter vel somme tider
når jeg er av reisen tredd og mod,
og dagen så tungsomt skrider.
Jeg ville til sengs så gjerne gå,
og sovne inn søtt omsider.
Jeg vet meg en morgen lys og skjønn
der synges i livsens lunder,
da kommer han, Guds velsigned' Sønn
med lystelig ord i munne.
Da vekker han oss av søvne opp
alt uti så sæles stunder.
Den morgen den har jeg meg så kjær
og drager den titt til minne.
Da synge jeg må ogse den nær,
den sol som strør gull på tinde,
som småfuglen ut mot morgenstund
opp under de høye tinde.
Da treder Guds Sønn til gravens hus
hans røst i all verden høres.
Da brytes all stengsel ned i grus,
de dype havsgrunner røres.
Han roper du døde, kom her ut!
Og frem vi forklaret føres.
Da åpnes den dør til til himlens stad,
der nevnes de kårnes navne.
Gud la oss da alle møtes glad
og ingen av våre savne!
Det unne oss Gud for Kristi blod
vi måtte i himlen havne.
*O Jesu træd du min Dødsseng til,
ræk Haanden med miskund over;
og sig: denne Dreng, den Pigelil,
hun er ikke død, men sover!
Og slip mig ei før, at op jeg staar,
i Levendes Land dig lover!
Melodien hører du her:
Denne salmen synges som oftest over en folketone fra Selje, men Landstad henger den på melodien til "Dagen viker og går bort"i salmeboka fra 1869 (Gamle Landstad). Salmen inneholder flere referanser til undre Jesus gjorde- blant annet finner vi igjen Jesu ord i synagogeforstanderens hus; «Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.» De bare lo av ham. Matt 9, 34, og historien om da Jesus vakte Lasarus fra de døde: Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» Joh. 11,43
Denne salmen knyttes sterkt opp til Landstads egen historie. Han mistet en datter Marie (10) og en sønn Haakon (7) i en tyfusepidemi, året etter at en annen datter, Valborg (2) døde. Salmen var skrevet i et kort tidsrom etter de to sistes dødsfall. Det siste verset kunne henvise til disse hendelsene- og dermed ble verset ønsket strøket. Landstad tok det med i salmeboken sin, mens i senere utgave og nyere salmebøker er det verset tatt ut.
