Viser innlegg med etiketten Lengsel. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lengsel. Vis alle innlegg

onsdag 29. mai 2013

Dagens salme 29.mai: Den blomstertid nå kommer

Lena Merethe har ønska seg denne salmen. Da den kommer i to svært ulike varianter, så skal jeg skrive begge varianene i full versjon: den ene fra Norsk Salmebok, den andre fra Landstads Salmebok.

Den blomstertid nå kommer
med lyst og glede stor,
den kjære,lyse sommer
da gress og grøde gror.
Nå rører solens armer
ved alt som før var dødt,
de blide stråler varmer
og alt på ny blir født.

De fagre blomsterenger
og åkrer rad på rad,
de grønne urtesenger
og trær som skyter blad,
hver blomst, hver spire minner
oss om å ta i mot
det lys som alltid skinner
fra Gud, vår Skaper god.

Vi hører fugler sjunge
med herlig jubellyd!
Skal ikke da vår tunge
lovsynge Gud med fryd?
Min sjel, opphøy Guds ære
med lov og gledessang!
Han vil oss nådig være
som før så mang en gang.

Gud signe årets grøde
i alle verdens land!
Gud gi oss daglig føde
fra jord og hav og strand,
og hjelp oss du å dele
med andre det vi har,
vårt liv, vår jord, det hele
er ditt, vår Gud og Far.

Du kjære Herre Kriste
du sol med klarest skinn,
la hjerte-isen briste
og smelte i vårt sinn!
La dine budord følges
og mett oss med ditt ord,
la nådens lys ei dølges
for oss på denne jord!



Denne er fra Landstads salmebok:

Den Blomstertid nu kommer
med Lyst og Glæde stor,
den kjære, Søde sommer,
da Græs og Grøde gror.
Nu varmer Sol i Lide
alt, som har været dødt,
Med hver den Dag, mon skride,
blir al Ting som gjenfødt.

De fagre Blomsterenge
og Agre Rad paa Rad,
de grønne Urtesenge
og Skov, som skyder Blad,
de skulde os paaminde
hvor Gud han dog er from,
som Naaden lader rinde
og rekke Aaret om!

Vi høre Fugle sjunge
med mangehaande Lyd
skal ikke da vor Tunge
Lovsynge Gud med Fryd?
Min Sjæl, ophøi Guds Ære
med Lov og Glædessang,
Han vil os naadig være
nu, som saa mangen Gang!

Men, kjære Jesu Kriste,
Vor Glædesol og Skin,
lad Hjerte-Isen briste,
og smelte i vort Sind!
Lad Kjærlighedens sæle
og søde Aande gaa
igjennem vore Sjæle,
at kvæge Blomster smaa.

Du Sarons rene Lilje,
Guds Blomst i grønne Dal,
 du vende dig til Vilje
mit Hjertes Attraa al;
Lad Dug av Zion komme,
at min fortørred Aand
maa staa som Rosens Blomme
i Lys paa Libanon!

Gud signe Aarets Grøde,
og fruktbargjør vort Land!
Giv os nødtørftig Føde,
Velsigne Land og Strand!
Lad dine Budord følges,
og fød os med dit Ord,
Lad Naadens Lys ei dølges
for os paa denne Jord!

Sistnevnte kan vel sies å være den originale- da det er Landstad selv som er forfatter.

tirsdag 28. mai 2013

Dagens salme 28.mai: Der blir noe for barna i himlen å få

Der blir noe for barna i himlen å få,
for de barn som i Herren får dø.
De får kroner av gull, de får harper også,
de får kleder så hvite som snø.
     Ref: Der blir noe å få, der blir noe å få,
             der blir noe for barna å få.
             I den himmelske stad,
             der hver tunge er glad.
             Der blir noe for barna å få.

De får vandre omkring på de gater av gull,
de får synge med englene der.
De får skue Guds Lam, som borttok deres skam.
De får se ham så skjønn som han er.

De får sitte tilbords i Guds herlighets sal,
de får ete det levende brød.
Lammet lyser i blant dem så klar som krystall,
verken natt eller død finnes der.

De får drikke av strømmen som rinner forbi,
de får nyte evindelig trøst.
De får synge Guds lov, serafim melodi,
de får hvile ved Frelserens bryst.


Dette var en av de vakreste sangene jeg  visste som barn. Salmen er å finne i Det gamle Vekter-rop, som er en åndelig sangbok utgitt av Lyngen-læstadianerne. Den er også å finne i "Barnesangboka", Oslo 1957, men da i en litt annen ordlyd: I refrenget synges det " der hvert hjerte er glad". I tillegg er skammen blitt borte fra vers to- og det synges "De får skue Guds Lam som tok bort deres skyld". Ikke akkurat på rim lenger- men kanksje litt mer lettfordøyelig. I siste vers synges Guds Lov på en ny melodi i stedet for serafim melodi.

Og hva er så serafim melodi?
En seraf beskrives i Jesaias bok kap 6 som en engle-skapning med tre par vinger. Seraf har betydning "brennende", av verbet saraf. Jesaia beskriver at det er flere av disse engleskapningene. Disse synger også de velkjente ordene "Hellig, hellig, hellig er herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet".

Hvis en ser på hva bibelen beskriver om serafer, engler og kjeruber, er disse ikke identiske- men det får vi ta for oss en annen gang. Et tips til deg som ble nysgjerrig: Esekiel 1. 4-11.


 

torsdag 23. mai 2013

Dagens salme 23.mai: Eg er ein gjest i verda

Eg er ein gjest i verda,
på reis som framand her.
Den trøyst eg har på ferda;
mi heim i himlen er.
Lant bortom tiders strand,
der strålar livsens land.
Eg er ein gjest i verda,
min heim i himlen er.

Der har eg mine kjære,
der skal me møtast att
og evig saman vere,
ein dag forutan natt.
Der er min Frelsar god,
som flyte let sitt blod.
Eg er ein gjest i verda,
min heim i himlen er.

Der finst ei gråt og kvida,
der finst ei sorg og nød,
der slepp mitt hjarta lida,
der finst ei sŧnd og død.
Der vert eg evig fri,
og himlens gleda mi.
Eg er ein gjest i verda,
min heim i himlen er.

Dit augo titt eg vender,
i lengting hjartet skjelv,
eg ser dei fagre strender
ved livsens klåre elv.
Han snart vil senda bud
og henta heim si brud.
Eg er ein gjest i verda,
min heim i himlen er.



Denne har vært "min" salme  mange år, helt fra jeg jobba som organistvikar i Nordreisa sokn, og fikk spille meg igjennom koralboken.

Salmen kommer fra Sverige, 1873, opphav ukjent. Oversatt til norsk av Tormod Vågen i 1931.

onsdag 22. mai 2013

Dagens salme 22.mai: Jeg vet meg en søvn

Denne har Sissel Charlotte ønska seg etter utfordring fra Peter:
Teksten slik den står her, er fra Norsk Salmebok, bortsett fra det 7. verset, (*) som er tatt bort i nevnte utgave, og dermed hentet fra Gamle Landstad.

Jeg vet meg en søvn i Jesu navn,
den kveger de trette lemmer.
Der redes en seng i jordens favn,
så moderlig hun meg gjemmer.
Min sjel er hos Gud i himmerik
og sorgene sine glemmer.

Jeg vet meg en aftentime god
og lengter vel somme tider
når jeg er av reisen tredd og mod,
og dagen så tungsomt skrider.
Jeg ville til sengs så gjerne gå,
og sovne inn søtt omsider.

Jeg vet meg en morgen lys og skjønn
der synges i livsens lunder,
da kommer han, Guds velsigned' Sønn
med lystelig ord i munne.
Da vekker han oss av søvne opp
alt uti så sæles stunder.

Den morgen den har jeg meg så kjær
og drager den titt til minne.
Da synge jeg må ogse den nær,
den sol som strør gull på tinde,
som småfuglen ut mot morgenstund
opp under de høye tinde.

Da treder Guds Sønn til gravens hus
hans røst i all verden høres.
Da brytes all stengsel ned i grus,
de dype havsgrunner røres.
Han roper du døde, kom her ut!
Og frem vi forklaret føres.

Da åpnes den dør til til himlens stad,
der nevnes de kårnes navne.
Gud la oss da alle møtes glad
og ingen av våre savne!
Det unne oss Gud for Kristi blod
vi måtte i himlen havne.

*O Jesu træd du min Dødsseng til,
ræk Haanden med miskund over;
og sig: denne Dreng, den Pigelil,
hun er ikke død, men sover!
Og slip mig ei før, at op jeg staar,
i Levendes Land dig lover!


Melodien hører du her:



Denne salmen synges som oftest over en folketone fra Selje, men Landstad henger den på melodien til "Dagen viker og går bort"i salmeboka fra 1869 (Gamle Landstad). Salmen inneholder flere referanser til undre Jesus gjorde- blant annet finner vi igjen Jesu ord i synagogeforstanderens hus; «Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.» De bare lo av ham. Matt 9, 34, og historien om da Jesus vakte Lasarus fra de døde:  Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» Joh. 11,43

Denne salmen knyttes sterkt opp til Landstads egen historie. Han mistet en datter Marie (10) og en sønn Haakon (7) i en tyfusepidemi, året etter at en annen datter, Valborg (2) døde. Salmen var skrevet i et kort tidsrom etter de to sistes dødsfall. Det siste verset kunne henvise til disse hendelsene- og dermed ble verset ønsket strøket. Landstad tok det med i salmeboken sin, mens i senere utgave og nyere salmebøker er det verset tatt ut.

torsdag 16. mai 2013

Dagens salme 16.mai: På nådens skimrande glashav

På nådens skimrande glashav
en utvald skara en gång
i segerglädje prisar
Guds Lamm med ljubelsång.

Hur stort det är att få komma
till längtans sköna hem.
Ja bort från sorg och strider
och vara en av dem...

..som segerskronan får bära
og Kristus vara när:
där inga tårar rinner,
all klagan borta är.

Med ljubel får jag där höja
till Herrens lov min sång
att frelsa mig han gjutit
sitt hjärteblod en gång.

Guds barn jag är och jag gläds
att min jesus offrat sig,
och burit mina synder,
med nåd trolovat mig.

Här uti sorgernas rike
jag sjunger än min sång
och får med fröjd instemma
i himlens kör en gång.

Hør og syng med denne vakre salmen-

lørdag 11. mai 2013

Dagens salme 11.mai: Havsalme

Du som styre straum og vind
utom øy og odda,
styr du strauman i mitt sinn,
så eg rette kursen finn
gjønna natt og skodda.

Peik ut leia på mitt draft,
når det bryt om grunnan.
Lån meg fliken av di kraft
hold di hand om skaut og skaft
så eg berges unna.

Du som ser mi veike tru,
veit kor tidt eg tvile,
gje meg svaret på om du
e den hjelpar som ka snu
angst og ank til kvile.

Still så stormen om min stamn,
du som veit mitt beste.
Los meg mellom fallan fram,
til eg i di trygge hamn
finn mitt ankerfeste.


Tekst av Helge Stangnes- melodi av Ivar J Eliassen.

tirsdag 7. mai 2013

Dagens salme 7.mai: O Lam, jeg ser deg full av sår

O Lam, jeg ser deg full av sår!
Tålmodig du min straff utstår.
Hver dråpe blod forkynner meg:
Se, O hvor høyt jeg elsker deg!

Meg arme barn å få til brud-
derfor korsfestes himlens Gud.
Å kjærlighet som overgår
endog hva englene forstår.

Du gikk for meg en blodig sti.
Og jeg som skyldig var, slapp fri!
Guds vredes skål du tømte ut,
så dyrekjøpt er jeg, din brud.

Ha takk min kjære Frelsermann!
Jeg aldri deg fulltakke kan.
Hvert møysomt trinn som du har gjort,
er meg et trinn til nådens port.


Berthe Canutte Aarflot 1836 . Bondekone og salmedikter fra Ørsta.

mandag 22. april 2013

Dagens salme 22.april: Arbeid for natten kommer

Denne har min mor, Nancy ønska seg:

Arbeid, for natten kommer!
Da er ei lenger tid.
Virk i fra tidlig morgen
og bruk all din flid!
Arbeid når middagssolen
opplyser klart din sti!
Snart kommer mulm og mørke;
Dagen er forbi.

Arbeid i livets morgen
når du er ung og sterk!
Bruk både tid og krefter
i din Herres verk!
Høyt lyder Jesu opprop:
Ut i min vingård gå!
La derfor ingen ledig
nå på torget stå!

Arbeid når du har vandret
lenger på livets sti!
Går du i Jesu fotspor
vil han stå deg bi.
Arbeid som for Guds åsyn
til hver en tid og stund!
Virk med hans nådegaver,
grav ei ned ditt pund.

Arbeid, for natten kommer!
Bruk rett din nådetid.
Når du har endt din vandring,
er og endt din strid.
Hist i Guds lyse himmel
hvor gleden evig er,
venter en salig hvile
Jesus stridsmenn her.



Annie Louise Coghill 1854, Elevine Heede 1881.

torsdag 11. april 2013

Dagens salme 11.april: Dyp av nåde


Denne salmen har Randi ønska seg:


Dyp av nåde - er hos deg,
Jesus, ennå rom for meg?
Har forlatelse du mer

For en synder som jeg er?

Jeg har stått din ånd imot,
Trådt din nåde under fot,
Avvist dine mange kall,

Krenket deg med tusen fall.

Akk, jeg er så kald og død,
Føler bare synd i meg!
Får jeg komme med min nød,

Er det ennå rom hos deg?

Dyp av nåde - gledesbud:
Jesus står for meg hos Gud!
Han har sonet i mitt sted,

Gud er evig kjærlighet!

Har jeg, Gud, ditt hjerte sett,
Og forstått din nåde rett,
Kan du ennå ha meg kjær,

Å, så ta meg som jeg er!




Salmen på you tube:



Charles Wesley, 1740. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 613 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 624. Et vers er tatt bort i versjonen i NoS. 

tirsdag 9. april 2013

Dagens salme 9.april: Eg veit ein hage

Eg veit ein hage full av fred,
til porten titt eg vankar,
han lokkar helst når sol går ned,
i lengting hjarta bankar.
Min beste venn der inne går,
og eg ved porten enno står.

Eg veit ei kjelde frisk og klår,
kvar kvelden kan eg høyra,
ho surlar djupt - når stilla rår-
så herleg for mitt øyra.
Og eg som kunne vatnet nå,
kvi tyrstar eg ved kjelda då?

Eg veit ein gamal veg å gå,
når morgon atter randar.
Den vegen ber mot høgder blå,
der lett og fritt eg andar.
Frå kraft til kraft den vegen ber,
men sjeldan, sjeldan går eg der.

Kvar morgon, dyre Frelsar min,
og når eg ser det kvelda,
å, lei meg i din hage inn,
og tørsten sløkk i kjelda!
Du veit om alt som i meg er,
du veit og at eg har deg kjær.


Tekst av Emil Liedgren 1919, Oversatt av Bjerkrheim. Melodi ved Bernhard Berglund 1937

Liedgren (Karl Gustav Emil L.) var svensk teolog og lærer- og salmehistoriker. Liedgren skrev flere andre salmer, men dette er den eneste som er i Norsk Salmebok av han.