på reis som framand her.
Den trøyst eg har på ferda;
mi heim i himlen er.
Lant bortom tiders strand,
der strålar livsens land.
Eg er ein gjest i verda,
min heim i himlen er.

Der har eg mine kjære,
der skal me møtast att
og evig saman vere,
ein dag forutan natt.
Der er min Frelsar god,
som flyte let sitt blod.
Eg er ein gjest i verda,
min heim i himlen er.
Der finst ei gråt og kvida,
der finst ei sorg og nød,
der slepp mitt hjarta lida,
der finst ei sŧnd og død.
Der vert eg evig fri,
og himlens gleda mi.
Eg er ein gjest i verda,
min heim i himlen er.
Dit augo titt eg vender,
i lengting hjartet skjelv,
eg ser dei fagre strender
ved livsens klåre elv.
Han snart vil senda bud
og henta heim si brud.
Eg er ein gjest i verda,
min heim i himlen er.
Denne har vært "min" salme mange år, helt fra jeg jobba som organistvikar i Nordreisa sokn, og fikk spille meg igjennom koralboken.
Salmen kommer fra Sverige, 1873, opphav ukjent. Oversatt til norsk av Tormod Vågen i 1931.