lengre enn soler går,
høgre enn stjerner strålar,
den barnlege bøni når!
Åndi fra skuggestrender
lyfter sitt vengepar,
bankar på himmelportenog søkjer sin heim, sin Far.
Verdlaust er alt i verdi,
maktlaus kvar jordisk ven,
sjeli finn ro og feste
åleine i himmelen.
Såraste sorg skal stilna,
mørker til morgon snu,
berre du trutt vil vandra
på bøni si himmelbru.
Veikaste barn som vender
hjarta til Herren sterk,
maktar langt meir enn kjemper
som lit på sitt eige verk!
Måtte me alltid minnast
kvar me i verdi går,
at til Guds eige hjarta
den barnlege bøni når.
Tekst på svnensk av Augusta Lönborg 1895, oversatt av Lavik i 1939. Melodi av Dahlöf i 1906.
Lönborg (Augusta Charlotta) var fra Uppsala-området, og var aktivt med i søndagskoleabeidet, blant annet som redaktør for et barneblad.
Denne ble kjent for meg via Sondre Bratland, som har den på ei av sine salmeplater. Den er nå en av de jeg ofte nynner på i hverdagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar